publicerad: 2015
andreopponent
andre|op·pon·ent
substantiv
~en ~er • vid doktorsdisputation (mest förr)
| Singular | |
|---|---|
| en andreopponent | obestämd form |
| en andreopponents | obestämd form genitiv |
| andreopponenten | bestämd form |
| andreopponentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| andreopponenter | obestämd form |
| andreopponenters | obestämd form genitiv |
| andreopponenterna | bestämd form |
| andreopponenternas | bestämd form genitiv |


