publicerad: 2015
anemon
anem·on
[‑å´n]
substantiv
~en ~er 1 en växt2 havsanemon
| Singular | |
|---|---|
| en anemon | obestämd form |
| en anemons | obestämd form genitiv |
| anemonen | bestämd form |
| anemonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| anemoner | obestämd form |
| anemoners | obestämd form genitiv |
| anemonerna | bestämd form |
| anemonernas | bestämd form genitiv |


