publicerad: 2015
annuitet
annu·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • jfr annuitetslån
| Singular | |
|---|---|
| en annuitet | obestämd form |
| en annuitets | obestämd form genitiv |
| annuiteten | bestämd form |
| annuitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| annuiteter | obestämd form |
| annuiteters | obestämd form genitiv |
| annuiteterna | bestämd form |
| annuiteternas | bestämd form genitiv |


