publicerad: 2015
aperitif
aperitif
[aperitif´]
substantiv
~en ~er • aptitretande dryck före måltid, aptitretare
| Singular | |
|---|---|
| en aperitif | obestämd form |
| en aperitifs | obestämd form genitiv |
| aperitifen | bestämd form |
| aperitifens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| aperitifer | obestämd form |
| aperitifers | obestämd form genitiv |
| aperitiferna | bestämd form |
| aperitifernas | bestämd form genitiv |


