publicerad: 2015
aristokrati
aristo·krati
[‑krati´]
substantiv
~n ~er • grupp av mest privilegierade medborgare i en stat, särsk. i äldre tid, högadel; adelsvälde
| Singular | |
|---|---|
| en aristokrati | obestämd form |
| en aristokratis | obestämd form genitiv |
| aristokratin | bestämd form |
| aristokratins | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| aristokratier | obestämd form |
| aristokratiers | obestämd form genitiv |
| aristokratierna | bestämd form |
| aristokratiernas | bestämd form genitiv |


