publicerad: 2015
atomtekniker
a·tom|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ atomteknik
| Singular | |
|---|---|
| en atomtekniker | obestämd form |
| en atomteknikers | obestämd form genitiv |
| atomteknikern | bestämd form |
| atomteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| atomtekniker | obestämd form |
| atomteknikers | obestämd form genitiv |
| atomteknikerna | bestämd form |
| atomteknikernas | bestämd form genitiv |


