publicerad: 2015
avsteg
av|steg
substantiv
~et; pl. ~ • avvikelse; förvillelse
| Singular | |
|---|---|
| ett avsteg | obestämd form |
| ett avstegs | obestämd form genitiv |
| avsteget | bestämd form |
| avstegets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avsteg | obestämd form |
| avstegs | obestämd form genitiv |
| avstegen | bestämd form |
| avstegens | bestämd form genitiv |


