publicerad: 2015
behov
be·hov
substantiv
~et; pl. ~ • till behöva
| Singular | |
|---|---|
| ett behov | obestämd form |
| ett behovs | obestämd form genitiv |
| behovet | bestämd form |
| behovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| behov | obestämd form |
| behovs | obestämd form genitiv |
| behoven | bestämd form |
| behovens | bestämd form genitiv |


