publicerad: 2015
bergensare
bergens·are
[bergen`s‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. bergensarna • person från Bergen
| Singular | |
|---|---|
| en bergensare | obestämd form |
| en bergensares | obestämd form genitiv |
| bergensaren | bestämd form |
| bergensarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bergensare | obestämd form |
| bergensares | obestämd form genitiv |
| bergensarna | bestämd form |
| bergensarnas | bestämd form genitiv |


