publicerad: 2015
betatron
beta·tron
[‑trå´n]
substantiv
~en ~er • accelerator för betapartiklar
| Singular | |
|---|---|
| en betatron | obestämd form |
| en betatrons | obestämd form genitiv |
| betatronen | bestämd form |
| betatronens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betatroner | obestämd form |
| betatroners | obestämd form genitiv |
| betatronerna | bestämd form |
| betatronernas | bestämd form genitiv |


