publicerad: 2015
binjure
bi|njure
substantiv
~n ‑njurar • ett organ nära njure
| Singular | |
|---|---|
| en binjure | obestämd form |
| en binjures | obestämd form genitiv |
| binjuren | bestämd form |
| binjurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| binjurar | obestämd form |
| binjurars | obestämd form genitiv |
| binjurarna | bestämd form |
| binjurarnas | bestämd form genitiv |


