publicerad: 2015
bravad
brav·ad
[‑a´d]
substantiv
~en ~er • ⟨ofta iron.⟩ bedrift
| Singular | |
|---|---|
| en bravad | obestämd form |
| en bravads | obestämd form genitiv |
| bravaden | bestämd form |
| bravadens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bravader | obestämd form |
| bravaders | obestämd form genitiv |
| bravaderna | bestämd form |
| bravadernas | bestämd form genitiv |


