publicerad: 2015
ciselör
cisel·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • person som ciselerar
| Singular | |
|---|---|
| en ciselör | obestämd form |
| en ciselörs | obestämd form genitiv |
| ciselören | bestämd form |
| ciselörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ciselörer | obestämd form |
| ciselörers | obestämd form genitiv |
| ciselörerna | bestämd form |
| ciselörernas | bestämd form genitiv |


