publicerad: 2015
collier
collier
[kolje´]
substantiv
~n el. ~en [kolje´n]; pl. ~er [kolje´er] 1 ett halsband2 smal boa av pälsverk
| Singular | |
|---|---|
| en collier | obestämd form |
| en colliers | obestämd form genitiv |
| colliern (collieren) | bestämd form |
| collierns (collierens) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| collierer | obestämd form |
| collierers | obestämd form genitiv |
| colliererna | bestämd form |
| collierernas | bestämd form genitiv |


