publicerad: 2015
cotangent
co|tang·ent
[ko`‑]
substantiv
~en ~er • tangenten för en vinkels komplementvinkel; till tangent 3
| Singular | |
|---|---|
| en cotangent | obestämd form |
| en cotangents | obestämd form genitiv |
| cotangenten | bestämd form |
| cotangentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| cotangenter | obestämd form |
| cotangenters | obestämd form genitiv |
| cotangenterna | bestämd form |
| cotangenternas | bestämd form genitiv |


