publicerad: 2015
danism
dan·ism
[‑is´m]
substantiv
~en ~er • dansk språkegenhet, danskt el. danskpåverkat uttryck i annat språk
| Singular | |
|---|---|
| en danism | obestämd form |
| en danisms | obestämd form genitiv |
| danismen | bestämd form |
| danismens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| danismer | obestämd form |
| danismers | obestämd form genitiv |
| danismerna | bestämd form |
| danismernas | bestämd form genitiv |


