publicerad: 2015
doktrin
doktr·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • ⟨polit., mil.⟩ teoretisk el. ensidig lära el. norm
| Singular | |
|---|---|
| en doktrin | obestämd form |
| en doktrins | obestämd form genitiv |
| doktrinen | bestämd form |
| doktrinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| doktriner | obestämd form |
| doktriners | obestämd form genitiv |
| doktrinerna | bestämd form |
| doktrinernas | bestämd form genitiv |


