publicerad: 2015
egotripp
ego|tripp
substantiv
~en; pl. ~ar el. ~er • ⟨vard.⟩ det att ägna sig åt sig själv för att försöka förverkliga sig själv
| Singular | |
|---|---|
| en egotripp | obestämd form |
| en egotripps | obestämd form genitiv |
| egotrippen | bestämd form |
| egotrippens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| egotrippar (egotripper) | obestämd form |
| egotrippars (egotrippers) | obestämd form genitiv |
| egotripparna (egotripperna) | bestämd form |
| egotripparnas (egotrippernas) | bestämd form genitiv |


