publicerad: 2015
eventualitet
e·ventu·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • till eventuell; för alla eventualiteter för säkerhets skull
| Singular | |
|---|---|
| en eventualitet | obestämd form |
| en eventualitets | obestämd form genitiv |
| eventualiteten | bestämd form |
| eventualitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eventualiteter | obestämd form |
| eventualiteters | obestämd form genitiv |
| eventualiteterna | bestämd form |
| eventualiteternas | bestämd form genitiv |


