publicerad: 2015
exkretion
ex·kret·ion
substantiv
~en ~er • utsöndring av sekret
| Singular | |
|---|---|
| en exkretion | obestämd form |
| en exkretions | obestämd form genitiv |
| exkretionen | bestämd form |
| exkretionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| exkretioner | obestämd form |
| exkretioners | obestämd form genitiv |
| exkretionerna | bestämd form |
| exkretionernas | bestämd form genitiv |


