publicerad: 2015
fästman
fäst|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • hennes fästman mannen som hon är förlovad med
| Singular | |
|---|---|
| en fästman | obestämd form |
| en fästmans | obestämd form genitiv |
| fästmannen | bestämd form |
| fästmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fästmän | obestämd form |
| fästmäns | obestämd form genitiv |
| fästmännen | bestämd form |
| fästmännens | bestämd form genitiv |


