publicerad: 2015
förenkling
för·enkl·ing
substantiv
~en ~ar förenkla
| Singular | |
|---|---|
| en förenkling | obestämd form |
| en förenklings | obestämd form genitiv |
| förenklingen | bestämd form |
| förenklingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förenklingar | obestämd form |
| förenklingars | obestämd form genitiv |
| förenklingarna | bestämd form |
| förenklingarnas | bestämd form genitiv |


