publicerad: 2015
förfallenhet
för·fallen·het
substantiv
~en • till förfallen 1
| Singular | |
|---|---|
| en förfallenhet | obestämd form |
| en förfallenhets | obestämd form genitiv |
| förfallenheten | bestämd form |
| förfallenhetens | bestämd form genitiv |


