publicerad: 2015
förnuftsskäl
för·nufts|skäl
substantiv
~et; pl. ~ förnuft skäl 1
| Singular | |
|---|---|
| ett förnuftsskäl | obestämd form |
| ett förnuftsskäls | obestämd form genitiv |
| förnuftsskälet | bestämd form |
| förnuftsskälets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förnuftsskäl | obestämd form |
| förnuftsskäls | obestämd form genitiv |
| förnuftsskälen | bestämd form |
| förnuftsskälens | bestämd form genitiv |


