publicerad: 2015
försakelse
för·sak·else
substantiv
~n ~r försaka
| Singular | |
|---|---|
| en försakelse | obestämd form |
| en försakelses | obestämd form genitiv |
| försakelsen | bestämd form |
| försakelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| försakelser | obestämd form |
| försakelsers | obestämd form genitiv |
| försakelserna | bestämd form |
| försakelsernas | bestämd form genitiv |


