publicerad: 2015
förtecken
för|tecken
[fö`r‑]
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • framför not; till tecken 2
| Singular | |
|---|---|
| ett förtecken | obestämd form |
| ett förteckens | obestämd form genitiv |
| förtecknet | bestämd form |
| förtecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förtecken | obestämd form |
| förteckens | obestämd form genitiv |
| förtecknen | bestämd form |
| förtecknens | bestämd form genitiv |


