publicerad: 2015
facilitet
fac·il·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • mest i pl.; bekvämlighet; underlättande hjälpmedel
| Singular | |
|---|---|
| en facilitet | obestämd form |
| en facilitets | obestämd form genitiv |
| faciliteten | bestämd form |
| facilitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| faciliteter | obestämd form |
| faciliteters | obestämd form genitiv |
| faciliteterna | bestämd form |
| faciliteternas | bestämd form genitiv |


