publicerad: 2015
fackidiot
fack|idi·ot
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ person som är ensidigt inriktad på ett område; till fack 2
| Singular | |
|---|---|
| en fackidiot | obestämd form |
| en fackidiots | obestämd form genitiv |
| fackidioten | bestämd form |
| fackidiotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fackidioter | obestämd form |
| fackidioters | obestämd form genitiv |
| fackidioterna | bestämd form |
| fackidioternas | bestämd form genitiv |


