publicerad: 2015
fakticitet
fakt·ic·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till faktisk
| Singular | |
|---|---|
| en fakticitet | obestämd form |
| en fakticitets | obestämd form genitiv |
| fakticiteten | bestämd form |
| fakticitetens | bestämd form genitiv |


