publicerad: 2015
femtekolonn
fem·te|kolonn
substantiv
~en ~er • grupp som samarbetar med möjlig framtida fiende och t.ex. underlättar ockupation
| Singular | |
|---|---|
| en femtekolonn | obestämd form |
| en femtekolonns | obestämd form genitiv |
| femtekolonnen | bestämd form |
| femtekolonnens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| femtekolonner | obestämd form |
| femtekolonners | obestämd form genitiv |
| femtekolonnerna | bestämd form |
| femtekolonnernas | bestämd form genitiv |


