publicerad: 2015
fiffighet
fiff·ig·het
substantiv
~en ~er fiffig
| Singular | |
|---|---|
| en fiffighet | obestämd form |
| en fiffighets | obestämd form genitiv |
| fiffigheten | bestämd form |
| fiffighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fiffigheter | obestämd form |
| fiffigheters | obestämd form genitiv |
| fiffigheterna | bestämd form |
| fiffigheternas | bestämd form genitiv |


