publicerad: 2015
floskel
floskel
[flås´kel]
substantiv
~n floskler • mest i pl.; tom fras: talet var fullt av floskler
| Singular | |
|---|---|
| en floskel | obestämd form |
| en floskels | obestämd form genitiv |
| floskeln | bestämd form |
| floskelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| floskler | obestämd form |
| flosklers | obestämd form genitiv |
| flosklerna | bestämd form |
| flosklernas | bestämd form genitiv |


