publicerad: 2015
formalitet
form·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • formsak; detalj i föreskrivet tillvägagångssätt
| Singular | |
|---|---|
| en formalitet | obestämd form |
| en formalitets | obestämd form genitiv |
| formaliteten | bestämd form |
| formalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| formaliteter | obestämd form |
| formaliteters | obestämd form genitiv |
| formaliteterna | bestämd form |
| formaliteternas | bestämd form genitiv |


