publicerad: 2015
friskintyg
frisk|in·tyg
substantiv
~et; pl. ~ frisk 1 intyg
| Singular | |
|---|---|
| ett friskintyg | obestämd form |
| ett friskintygs | obestämd form genitiv |
| friskintyget | bestämd form |
| friskintygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| friskintyg | obestämd form |
| friskintygs | obestämd form genitiv |
| friskintygen | bestämd form |
| friskintygens | bestämd form genitiv |


