publicerad: 2015
frukt
frukt
substantiv
~en ~er • ätlig saftig växtdel som innehåller fröna; bära frukt ge resultat
| Singular | |
|---|---|
| en frukt | obestämd form |
| en frukts | obestämd form genitiv |
| frukten | bestämd form |
| fruktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frukter | obestämd form |
| frukters | obestämd form genitiv |
| frukterna | bestämd form |
| frukternas | bestämd form genitiv |


