publicerad: 2015
garnityr
garn·it·yr
[‑y´r]
substantiv
~et; pl. ~ • garnering; uppsättning äv. av personer, sats
| Singular | |
|---|---|
| ett garnityr | obestämd form |
| ett garnityrs | obestämd form genitiv |
| garnityret | bestämd form |
| garnityrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| garnityr | obestämd form |
| garnityrs | obestämd form genitiv |
| garnityren | bestämd form |
| garnityrens | bestämd form genitiv |


