publicerad: 2015
genombrott
gen·om|brott
substantiv
~et; pl. ~ • få sitt genombrott plötsligt bli känd och uppmärksammad
| Singular | |
|---|---|
| ett genombrott | obestämd form |
| ett genombrotts | obestämd form genitiv |
| genombrottet | bestämd form |
| genombrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genombrott | obestämd form |
| genombrotts | obestämd form genitiv |
| genombrotten | bestämd form |
| genombrottens | bestämd form genitiv |


