publicerad: 2015
genomfart
gen·om|fart
substantiv
~en ~er • till fart 2,3 1genom 1
| Singular | |
|---|---|
| en genomfart | obestämd form |
| en genomfarts | obestämd form genitiv |
| genomfarten | bestämd form |
| genomfartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genomfarter | obestämd form |
| genomfarters | obestämd form genitiv |
| genomfarterna | bestämd form |
| genomfarternas | bestämd form genitiv |


