publicerad: 2015
gryt
gryt
substantiv
~et; pl. ~ 1 lya: grävlingens gryt2 mark med lösa stenar, stenröse
| Singular | |
|---|---|
| ett gryt | obestämd form |
| ett gryts | obestämd form genitiv |
| grytet | bestämd form |
| grytets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gryt | obestämd form |
| gryts | obestämd form genitiv |
| gryten | bestämd form |
| grytens | bestämd form genitiv |


