publicerad: 2015
gudson
gud|son
substantiv
~en ‑söner • manligt gudbarn
| Singular | |
|---|---|
| en gudson | obestämd form |
| en gudsons | obestämd form genitiv |
| gudsonen | bestämd form |
| gudsonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gudsöner | obestämd form |
| gudsöners | obestämd form genitiv |
| gudsönerna | bestämd form |
| gudsönernas | bestämd form genitiv |


