publicerad: 2015
gurgel
gurgel
[gur´gel]
substantiv
gurglet • ⟨vard.⟩ äv. bråk, gräl
| Singular | |
|---|---|
| ett gurgel | obestämd form |
| ett gurgels | obestämd form genitiv |
| gurglet | bestämd form |
| gurglets | bestämd form genitiv |


