publicerad: 2015
handelsrättighet
handels|rätt·ig·het
substantiv
~en ~er • mest i pl. handel 1 rättighet
| Singular | |
|---|---|
| en handelsrättighet | obestämd form |
| en handelsrättighets | obestämd form genitiv |
| handelsrättigheten | bestämd form |
| handelsrättighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| handelsrättigheter | obestämd form |
| handelsrättigheters | obestämd form genitiv |
| handelsrättigheterna | bestämd form |
| handelsrättigheternas | bestämd form genitiv |


