publicerad: 2015
hellen
hell·en
[‑e´n]
substantiv
~en ~er • forntida grek
| Singular | |
|---|---|
| en hellen | obestämd form |
| en hellens | obestämd form genitiv |
| hellenen | bestämd form |
| hellenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hellener | obestämd form |
| helleners | obestämd form genitiv |
| hellenerna | bestämd form |
| hellenernas | bestämd form genitiv |


