publicerad: 2015
hemman
hemm·an
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld.⟩ jordbruksfastighet
| Singular | |
|---|---|
| ett hemman | obestämd form |
| ett hemmans | obestämd form genitiv |
| hemmanet | bestämd form |
| hemmanets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hemman | obestämd form |
| hemmans | obestämd form genitiv |
| hemmanen | bestämd form |
| hemmanens | bestämd form genitiv |


