publicerad: 2015
hemsamarit
hem|samar·it
substantiv
~en ~er • ⟨åld.⟩ kommunalt vårdbiträde som gör hembesök
| Singular | |
|---|---|
| en hemsamarit | obestämd form |
| en hemsamarits | obestämd form genitiv |
| hemsamariten | bestämd form |
| hemsamaritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hemsamariter | obestämd form |
| hemsamariters | obestämd form genitiv |
| hemsamariterna | bestämd form |
| hemsamariternas | bestämd form genitiv |


