publicerad: 2015
hypokrit
hypo·krit
[‑kri´t]
substantiv
~en ~er • hycklare, skrymtare
| Singular | |
|---|---|
| en hypokrit | obestämd form |
| en hypokrits | obestämd form genitiv |
| hypokriten | bestämd form |
| hypokritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hypokriter | obestämd form |
| hypokriters | obestämd form genitiv |
| hypokriterna | bestämd form |
| hypokriternas | bestämd form genitiv |


