publicerad: 2015
incitament
in·cita·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • eggelsemedel, utlösande impuls, sporre
| Singular | |
|---|---|
| ett incitament | obestämd form |
| ett incitaments | obestämd form genitiv |
| incitamentet | bestämd form |
| incitamentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| incitament | obestämd form |
| incitaments | obestämd form genitiv |
| incitamenten | bestämd form |
| incitamentens | bestämd form genitiv |


