publicerad: 2015
isfågel
is|fågel
substantiv
~n ‑fåglar • ⟨ngt åld.⟩ kungsfiskare
| Singular | |
|---|---|
| en isfågel | obestämd form |
| en isfågels | obestämd form genitiv |
| isfågeln | bestämd form |
| isfågelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| isfåglar | obestämd form |
| isfåglars | obestämd form genitiv |
| isfåglarna | bestämd form |
| isfåglarnas | bestämd form genitiv |


