publicerad: 2015
jämvikt
jäm|vikt
substantiv
~en ~er • läge där olika krafter tar ut varandra
| Singular | |
|---|---|
| en jämvikt | obestämd form |
| en jämvikts | obestämd form genitiv |
| jämvikten | bestämd form |
| jämviktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| jämvikter | obestämd form |
| jämvikters | obestämd form genitiv |
| jämvikterna | bestämd form |
| jämvikternas | bestämd form genitiv |


