publicerad: 2015
järngrepp
järn|grepp
substantiv
~et; pl. ~ • hårt grepp; äv. bildl.: kölden höll landet i ett järngrepp
| Singular | |
|---|---|
| ett järngrepp | obestämd form |
| ett järngrepps | obestämd form genitiv |
| järngreppet | bestämd form |
| järngreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| järngrepp | obestämd form |
| järngrepps | obestämd form genitiv |
| järngreppen | bestämd form |
| järngreppens | bestämd form genitiv |


